Flotte, kule møbler fra Rajasthan

Et koselig møte med en gammel skolevenninne

Hei hei hei! Se hvem vi treffer på her da, midt i mengden av 18 mill indere som bor i og rundt Delhi?? Det er selvfølgelig Møyfrid, en gammel skolevenninne fra 1-9 klasse + første året på gymnas. Vi har gjort en masse gøy sammen, som å leke med barbi, skrive kjærlighetslapper til guttene i klassen, hatt syklubb sammen osv....mer kommer for vi er på vei til nattoget til Jodphur.......mer om disse bilder senere. kom snart igjen

LUCKNOW

Denne togstasjonen er min favoritt i India. Den er så flott å se på og så er den ganske så ren også i forhold til mange andre steder. Lucknow er hovedstaden i staten Uttar Pradesh som ligger rett øst for Delhi. Det er den mest folkerike staten i India og Lucknow skryter på seg at de snakker den mest fornemme hindi'en, noe som nok også stemmer

Også denne dagen var det vanskelig å stå opp. Det er så skjønt å sove på tog. Jeg elsker det og det gir meg så mange minner om fantastiske reiser i India sammen med mine indiske venner. Nesten alle var gått ut av kupèen da jeg endelig tumlet ut for å se etter Abha, min venninne som skulle hente meg på stasjonen...ingen å se...men en sms var tikket inn? 'HVOR ER DU?'sto det. Jeg er jo her.....to sekunder senere ser jeg en kjent skikkelse som kommer bortover langs platformen; min skjønne venninne Abha

Nok et bilde av togstajonen. Abha hadde med sin egen sjåfør som kjørte en bil med AC. Snakk om altså, egen sjåfør og greier.....kanskje jeg også skal bli rektor på en skole i India? Kanskje ikke noen dum idè. Hva sier du min kjære mann??? Ikke det nei......Nå kjente jeg at det skulle bli deilig med en dusj. Jeg fikk ikke dusjet i går, jeg rakk toget i stedet.... så nå føler jeg at det klør alle veier. Vi kjørte først hjem til Abha hvor jeg fikk en herlig dusj, dvs en HEL bøtte med vann som jeg helte over meg med en liten kopp, samtidig med at jeg såpet meg inn for så å skylle av såpen igjen. Skjønner? jeg husker så godt da jeg var i en liten landsby nær den nepalske grensen sammen med noen fantastiske indiske jenter. Da måtte vi pumpe vannet opp først med håndpumpe både til klesvasken, matlagingen og dusjingen. Og jeg husker da vi måtte spare på vannet, og hver av oss fikk kun dusje i en tre kvarts full bøtte med vann. Det skulle jeg likt å se flere nordmenn gjøre, he he.......

Det var visst ikke bare meg som var trett denne morgenen.............

Og noen må på skolen...........................

Etter bøttedusjen, en herlig frokost med stekt egg og toast og en veldig koselig prat, tok Abha meg med til skolen hennes for å vise meg den. Skolebygningen er ca 150 år gammel og kjempestor. Alle sto opp for å vise respekt når vi gikk forbi, både lærere og studenter. Det var utrolig flott å se hvor hun jobber og høre om alt som har blitt satt i stand etter at hun tok over rektorstillingen. I år var det første året de måtte si nei til studenter pga plassmangel.

Her er rektors kontor................

Stolene og bordene kunne kanskje trenge et ansiktsløft..........

Titt tei, her er jeg.....................og koser meg som bare det

Foruten skolen med nesten 2000 elever er Abha ansvarlig for barnehagen også som holder til i samme skolebygning. Uff, nå forsvant faktisk et flott bilde av to søte barnehagebarn. Er det noen som vet hvordan man kan angre hvis man får slettet et bilde fra blogginnlegget sitt??? Jeg er ganske så fersk her altså....

Det finnes en masse flotte bygninger i Lucknow, men jeg hadde jo selvfølgelig ikke tid til å besøke dem på den ene lille dagen vi hadde til rådighet denne dagen, så du får heller glede deg til neste tur. Denne reisen handler jo om shopping i India, så vi får vel bare se å komme i gang

Da var vi igang......Lucknow er berømt for sine flotte broderier på klærne. Dette er en duk som ikke kommer på kaffebordet hjemme hos meg mens barna er oppe.

En dame syr rett utenfor butikken

Etter et par timer på markedet ble vi sultne, og ble kjørt bort på en veldig god restaurant. da var det tikka, garlic naan brød og Lucknow's special kylling curry som sto på menyen. vi ble selvfølgelig servert det hele av både en og to kelnere, og sjefen selv hjalp oss å ta dette bildet ettersom den ene kelneren som egentlig skulle ta bildet, ikke skjønte at han måtte ta kameraet bort til øyet før han klikket....

Tilbake til markedet.............................

Her er det vanlig at man kjøper støff med broderi som ikke er ferdigsydd. Da tar man det bare med seg til skredderen som igjen måler deg fra topp til tå bokstavelig talt, skriver ned alle målene og gir deg en ferdig skreddersydd klesdrakt på tre dager til ca.35,- prisen har kanskje steget litt, men det er utrolig billig

Se, så mange flotte farger.............................

India er så utrolig fargerikt. det er noe av det jeg elsker med dette fantastiske landet. Klærne er fargerike, folkene er fargerike, maten er fullt med de deiligste farger og smaker. Musikken blir man bare glad av og å høre, og når man setter på en Bollywoodfilm og ser dem begynne å danse rundt trærne, så får man selv lyst å fly rund.............

I dag tenkte jeg å ta meg en tur til klesmarkedet utenfor byen. Her omkring ligger det en masse fabrikker som eksporterer klær til en mengde kleskjeder i Europa. Alle fabrikkene produserer 5% mer enn hva ordren dere tilsier og selger disse til butikken i markedet hvor vi nå er på vei til . Måtte bare først ta et bilde av de deilige grønnsakene som ble solgt rett utenfor døren vår

Måtte innom en sving til fotostudiet hvor jeg har gitt en mengde bilde til å bli forstørret og lamminert på en tykk plate for både meg selv og flere i familien hjemme i Lyngdal. Blir veldig spennede å se om de blir bra. Familien er nok mere spendt enn jeg, he he.....

Jeg tok en autorikshaw klokka 12:00 for å kjøre til klesmarkedet. Betalte ca 20 kroner for en tur på 45 min. Skulle gjerne hatt dere med gjennom alle de smale gatene som autoen tok meg med inn i, hvor vi møtte både kuer, sykkerrikshawer motorsykler...Sjåføren min visste ikke hvor markedet var selv om han hadde sagt at han visste det, så vi måtte lete litt

Her har vi butikk nr 2, er den ikke flott. Vi er simpelthen nødt til å ha god tid for å finne ut hva som gjemmer seg inni de forskjellige posene som du ser på bildet her. Men det passet meg bra i dag. Det er så deilig å måtte slippe å prute, og så få servert te attpåtil. Butikkvalaen (butikkeieren) var så hyggelig og hjalp meg på alle måter. Noen av haremsbuksene som jeg kjøpte her ville jeg gjerne prøve først med de hadde selvfølgelig ikke noe prøverom...men er det noe problem når butikken på hjørne som selger jeans har et flott prøverom MED speil og greier. Så jeg valgte meg ut en del klær og vi gikk sammen dit for å prøve.....så der trippet jeg frem og tilbake som en annen mannekeng foran 5 indiske menn. Sorry Anders. Og fikk kommentar deretter......og tjaj igjen selvfølgelig. Så nå vil butikken min bli full av ulike slags deilige luftige haremsbukser eller ballongbukser om du vilजे दुकानवाला हे। कजा आप thå हिंदी नि मालूम हे। जे था मेरा rr som fनहीं हे. Dette var litt hindi, er det ikke et flott språk? Og det er bare ett av 13 hovedspråk forutenom de andre 3000 ulike språk og dialekter som finnes i India. Her har vi butikkeieren i butikk nr 2.

Her har vi meg og han som måtte jobbe hardest med å ta ut alt tøyet som jeg skulle se,... jeg ar glad jeg ikke har en slik monoton jobb.

Her ser du meg sammen med Zic, en jente som jeg traff i butikk nr 3, en liten butikk på maksimum 5-6m2. Zic kommer fra Israel og bor nå i Delhi. Hun har jobbet for noen butikker i Israel i flere år som innkjøper, men nå ønsker hun selv å starte opp sin egen butikk i Israel. Hun kan kaskje hjelpe meg til å få kontakt med en profesjonell webdesigner for meg til nettbutikken. Akkurat i denne butikken begynte jeg å få dårlig tid. det var en times reise hjem, og vel hjemme skulle jeg spise, pakke og ta metroen til tosstasjonen hvor toget mitt ventet for å reise til Lucknow, hovedstaden i Uttar Pradesh hvor jeg skulle besøke en venninne som er rektor på en skole med 2000 elever....... Mens jeg var i butikken hadde jeg nå 2,5 timer til toget gikk, og jeg hadde en haug med klær på disken som skulle sorteres og jeg måtte bestemme hvor mange av hvert plagg......stresset! Til slutt måtte jeg løpe til en sykkelrikshaw, som syklet meg til metroen, jeg løp inn heldigvis veldig lett ettersom jeg ikke hadde tatt med meg noe av innkjøpene mine enda....

Først måtte jeg ta metroen til sentrum, deretter måtte jeg skifte bane...det går nok fint tenkte som vanlig og koste meg i første metro, helt til jeg skulle skifte linje....hjelp! Det sto sikkert 500 mennesker stuet i sammen i en rekke på sikkert 30 X 5 meter. Og alle ville inn i samme metro...ingen kontroll...ingen KØ, bare studd sammen. Jeg kommer aldri til å rekke toget tenkte jeg....men jeg kunne jo ikke tenke det, så jeg banet meg vei inn i mengden og sa til høyre og venstre, *unskyld, jeg må rekke et tog i kveld* Jeg var nesten fremmst da metroen kom, og dørene gikk opp....og de neste minuttene er vanskelig å beskrive. Det står et vegge på 5x30 meter bred som vil inn i metroen og det finnes en god del folk som vil ut av metroen først.....trenger jeg å si mer??? Det er første gang jeg har blitt redd i en folkemengde, og en eldre mann foran meg bhold nesten på å falle ned,,han kunne ha blitt trampet på osv. Det gikk heldigvis bra DENNE GANGEN, men jeg kommer IKKE til å ta metroen igjen hvis det er så mye folk.

Som du kan se her, så rakk jeg selvfølgelig toget etter en kjapp middag hos Abuan og Sengmei. De hjalp meg å pakke kofferten, og kjørte meg til metrostasjonen som skulle ta meg til togstasjonen. Alt gikk smertefritt........og jeg rigget meg godt til i sengen som var i 3etasje, og jeg fikk meg en deilig natts søvn med togduren, viftene i taket, tjajvalas, og selvfølgelig lakenet, dynetrekket og bamseputa som jeg låner av Johannes (min sønn på 4 år).

Jeg har ikke truffet Abha fra Lucknow på 3 år, skal bli kjempegøy å treffe henne igjen!