Kjære kunde!

Vi jobber nå med å få igang en nettbutikk. I mellomtiden kan du jo ta en titt på noen av varene våre. Se også matbloggen http://www.indiskmatkurs.blogspot.com/ Vi sees!
Hilsen Bente

torsdag 30. september 2010

LUCKNOW

Denne togstasjonen er min favoritt i India. Den er så flott å se på og så er den ganske så ren også i forhold til mange andre steder. Lucknow er hovedstaden i staten Uttar Pradesh som ligger rett øst for Delhi. Det er den mest folkerike staten i India og Lucknow skryter på seg at de snakker den mest fornemme hindi'en, noe som nok også stemmer

Også denne dagen var det vanskelig å stå opp. Det er så skjønt å sove på tog. Jeg elsker det og det gir meg så mange minner om fantastiske reiser i India sammen med mine indiske venner. Nesten alle var gått ut av kupèen da jeg endelig tumlet ut for å se etter Abha, min venninne som skulle hente meg på stasjonen...ingen å se...men en sms var tikket inn? 'HVOR ER DU?'sto det. Jeg er jo her.....to sekunder senere ser jeg en kjent skikkelse som kommer bortover langs platformen; min skjønne venninne Abha

Nok et bilde av togstajonen. Abha hadde med sin egen sjåfør som kjørte en bil med AC. Snakk om altså, egen sjåfør og greier.....kanskje jeg også skal bli rektor på en skole i India? Kanskje ikke noen dum idè. Hva sier du min kjære mann??? Ikke det nei......Nå kjente jeg at det skulle bli deilig med en dusj. Jeg fikk ikke dusjet i går, jeg rakk toget i stedet.... så nå føler jeg at det klør alle veier. Vi kjørte først hjem til Abha hvor jeg fikk en herlig dusj, dvs en HEL bøtte med vann som jeg helte over meg med en liten kopp, samtidig med at jeg såpet meg inn for så å skylle av såpen igjen. Skjønner? jeg husker så godt da jeg var i en liten landsby nær den nepalske grensen sammen med noen fantastiske indiske jenter. Da måtte vi pumpe vannet opp først med håndpumpe både til klesvasken, matlagingen og dusjingen. Og jeg husker da vi måtte spare på vannet, og hver av oss fikk kun dusje i en tre kvarts full bøtte med vann. Det skulle jeg likt å se flere nordmenn gjøre, he he.......


Det var visst ikke bare meg som var trett denne morgenen.............


Og noen må på skolen...........................


Etter bøttedusjen, en herlig frokost med stekt egg og toast og en veldig koselig prat, tok Abha meg med til skolen hennes for å vise meg den. Skolebygningen er ca 150 år gammel og kjempestor. Alle sto opp for å vise respekt når vi gikk forbi, både lærere og studenter. Det var utrolig flott å se hvor hun jobber og høre om alt som har blitt satt i stand etter at hun tok over rektorstillingen. I år var det første året de måtte si nei til studenter pga plassmangel.


Her er rektors kontor................

Stolene og bordene kunne kanskje trenge et ansiktsløft..........


Titt tei, her er jeg.....................og koser meg som bare det


Foruten skolen med nesten 2000 elever er Abha ansvarlig for barnehagen også som holder til i samme skolebygning. Uff, nå forsvant faktisk et flott bilde av to søte barnehagebarn. Er det noen som vet hvordan man kan angre hvis man får slettet et bilde fra blogginnlegget sitt??? Jeg er ganske så fersk her altså....


Det finnes en masse flotte bygninger i Lucknow, men jeg hadde jo selvfølgelig ikke tid til å besøke dem på den ene lille dagen vi hadde til rådighet denne dagen, så du får heller glede deg til neste tur. Denne reisen handler jo om shopping i India, så vi får vel bare se å komme i gang


Da var vi igang......Lucknow er berømt for sine flotte broderier på klærne. Dette er en duk som ikke kommer på kaffebordet hjemme hos meg mens barna er oppe.



En dame syr rett utenfor butikken


Etter et par timer på markedet ble vi sultne, og ble kjørt bort på en veldig god restaurant. da var det tikka, garlic naan brød og Lucknow's special kylling curry som sto på menyen. vi ble selvfølgelig servert det hele av både en og to kelnere, og sjefen selv hjalp oss å ta dette bildet ettersom den ene kelneren som egentlig skulle ta bildet, ikke skjønte at han måtte ta kameraet bort til øyet før han klikket....


Tilbake til markedet.............................


Her er det vanlig at man kjøper støff med broderi som ikke er ferdigsydd. Da tar man det bare med seg til skredderen som igjen måler deg fra topp til tå bokstavelig talt, skriver ned alle målene og gir deg en ferdig skreddersydd klesdrakt på tre dager til ca.35,- prisen har kanskje steget litt, men det er utrolig billig



Se, så mange flotte farger.............................


India er så utrolig fargerikt. det er noe av det jeg elsker med dette fantastiske landet. Klærne er fargerike, folkene er fargerike, maten er fullt med de deiligste farger og smaker. Musikken blir man bare glad av og å høre, og når man setter på en Bollywoodfilm og ser dem begynne å danse rundt trærne, så får man selv lyst å fly rund.............



I dag tenkte jeg å ta meg en tur til klesmarkedet utenfor byen. Her omkring ligger det en masse fabrikker som eksporterer klær til en mengde kleskjeder i Europa. Alle fabrikkene produserer 5% mer enn hva ordren dere tilsier og selger disse til butikken i markedet hvor vi nå er på vei til . Måtte bare først ta et bilde av de deilige grønnsakene som ble solgt rett utenfor døren vår

Måtte innom en sving til fotostudiet hvor jeg har gitt en mengde bilde til å bli forstørret og lamminert på en tykk plate for både meg selv og flere i familien hjemme i Lyngdal. Blir veldig spennede å se om de blir bra. Familien er nok mere spendt enn jeg, he he.....

Jeg tok en autorikshaw klokka 12:00 for å kjøre til klesmarkedet. Betalte ca 20 kroner for en tur på 45 min. Skulle gjerne hatt dere med gjennom alle de smale gatene som autoen tok meg med inn i, hvor vi møtte både kuer, sykkerrikshawer motorsykler...Sjåføren min visste ikke hvor markedet var selv om han hadde sagt at han visste det, så vi måtte lete litt

Her har vi butikk nr 2, er den ikke flott. Vi er simpelthen nødt til å ha god tid for å finne ut hva som gjemmer seg inni de forskjellige posene som du ser på bildet her. Men det passet meg bra i dag. Det er så deilig å måtte slippe å prute, og så få servert te attpåtil. Butikkvalaen (butikkeieren) var så hyggelig og hjalp meg på alle måter. Noen av haremsbuksene som jeg kjøpte her ville jeg gjerne prøve først med de hadde selvfølgelig ikke noe prøverom...men er det noe problem når butikken på hjørne som selger jeans har et flott prøverom MED speil og greier. Så jeg valgte meg ut en del klær og vi gikk sammen dit for å prøve.....så der trippet jeg frem og tilbake som en annen mannekeng foran 5 indiske menn. Sorry Anders. Og fikk kommentar deretter......og tjaj igjen selvfølgelig. Så nå vil butikken min bli full av ulike slags deilige luftige haremsbukser eller ballongbukser om du vilजे दुकानवाला हे। कजा आप thå हिंदी नि मालूम हे। जे था मेरा rr som fनहीं हे. Dette var litt hindi, er det ikke et flott språk? Og det er bare ett av 13 hovedspråk forutenom de andre 3000 ulike språk og dialekter som finnes i India. Her har vi butikkeieren i butikk nr 2.

Her har vi meg og han som måtte jobbe hardest med å ta ut alt tøyet som jeg skulle se,... jeg ar glad jeg ikke har en slik monoton jobb.

Her ser du meg sammen med Zic, en jente som jeg traff i butikk nr 3, en liten butikk på maksimum 5-6m2. Zic kommer fra Israel og bor nå i Delhi. Hun har jobbet for noen butikker i Israel i flere år som innkjøper, men nå ønsker hun selv å starte opp sin egen butikk i Israel. Hun kan kaskje hjelpe meg til å få kontakt med en profesjonell webdesigner for meg til nettbutikken. Akkurat i denne butikken begynte jeg å få dårlig tid. det var en times reise hjem, og vel hjemme skulle jeg spise, pakke og ta metroen til tosstasjonen hvor toget mitt ventet for å reise til Lucknow, hovedstaden i Uttar Pradesh hvor jeg skulle besøke en venninne som er rektor på en skole med 2000 elever....... Mens jeg var i butikken hadde jeg nå 2,5 timer til toget gikk, og jeg hadde en haug med klær på disken som skulle sorteres og jeg måtte bestemme hvor mange av hvert plagg......stresset! Til slutt måtte jeg løpe til en sykkelrikshaw, som syklet meg til metroen, jeg løp inn heldigvis veldig lett ettersom jeg ikke hadde tatt med meg noe av innkjøpene mine enda....
Først måtte jeg ta metroen til sentrum, deretter måtte jeg skifte bane...det går nok fint tenkte som vanlig og koste meg i første metro, helt til jeg skulle skifte linje....hjelp! Det sto sikkert 500 mennesker stuet i sammen i en rekke på sikkert 30 X 5 meter. Og alle ville inn i samme metro...ingen kontroll...ingen KØ, bare studd sammen. Jeg kommer aldri til å rekke toget tenkte jeg....men jeg kunne jo ikke tenke det, så jeg banet meg vei inn i mengden og sa til høyre og venstre, *unskyld, jeg må rekke et tog i kveld* Jeg var nesten fremmst da metroen kom, og dørene gikk opp....og de neste minuttene er vanskelig å beskrive. Det står et vegge på 5x30 meter bred som vil inn i metroen og det finnes en god del folk som vil ut av metroen først.....trenger jeg å si mer??? Det er første gang jeg har blitt redd i en folkemengde, og en eldre mann foran meg bhold nesten på å falle ned,,han kunne ha blitt trampet på osv. Det gikk heldigvis bra DENNE GANGEN, men jeg kommer IKKE til å ta metroen igjen hvis det er så mye folk.
Som du kan se her, så rakk jeg selvfølgelig toget etter en kjapp middag hos Abuan og Sengmei. De hjalp meg å pakke kofferten, og kjørte meg til metrostasjonen som skulle ta meg til togstasjonen. Alt gikk smertefritt........og jeg rigget meg godt til i sengen som var i 3etasje, og jeg fikk meg en deilig natts søvn med togduren, viftene i taket, tjajvalas, og selvfølgelig lakenet, dynetrekket og bamseputa som jeg låner av Johannes (min sønn på 4 år).
Jeg har ikke truffet Abha fra Lucknow på 3 år, skal bli kjempegøy å treffe henne igjen!










mandag 27. september 2010

Nok en deilig dag i Delhi med shopping på programmet

Det var vanskelig å stå opp i dag morgen til frokost. Det var så skjønt å ligge å døse mens lyden av vifta i taken durte og ga en behagelig vind samtidig med at du hørte på alt livet som begynte å vokne på utsiden, biler som dutet unødvendig av gammel vane, melkemannen som ringer på utallige dører med frisk melk, ringeklokker fra sykler, autorikshawer og arbeidsfolk som er igang allerede. Noen roper....det føles så deilig å være tilbake i India. Alt er som det skal være.

Ja, ja,så måtte jeg jo stå opp da og vaske ansiktet og ta på tøyet. Så var det å sette seg til dekket bord. Klokka var 07:30. Abuan tenkte på meg og hadde kjøpt inn pølser. Jeg pakket det med meg til nistepakken til handleturen, samt et kokt egg og iskalt vann i min nye termos som jeg allerede ikke kan være foruten.. Etter frokost gikk jeg sammen med Sengmei, kona til Abuan som skulle til Universitetet og undervise for å ta sykkelrikshaw (taxi) Fra universitetet forsatte jeg alene til Sadar Bazar, smykkemarkedet, sendte litt sms i autorikshawen til min elskede som jeg savner..................og dagen var begynt.
Vel nede ved markedet traff jeg en hel guttegjeng fra en skole som veldig gjerne ville bli fotografert........................
På vei til smykkebutikkene fant jeg denne butikken.....Surya Raja Prints, som jeg gikk inn i. De var 'wholesellers' av gavepapir. De hadde såååå mye kult papir (synes jeg da) så jeg ble værende der i over 2 timer og gikk gjennom alle papirkvaliteter og mønstre og håper nå at jeg får masse kunder som vil kjøpe flotte gavepapir til sine pakker til Jul Denne butikken var drevet av far og sønn, typisk for India...og far hadde drevet den i 35 år, og han sender gavepapir og gavebånd til butikker over hele India. Mens jeg var der kom det butikkeiere fra både Punjab, U.P og andre steder. Veldig hyggelig hadde vi det.

Butikk nr.2 : Etter å ha blitt ferdig med alle gavepapirene, var klokka allerede blitt over 12 og jeg var sulten. Satte meg på en trapp for å slappe litt av med min nistemat samtidig som jeg pratet med en mann nedforbi trappen som gjerne ville selge meg noen strikk armbånd. Jeg gjorde da også det, og koste meg med å kikke på livet i de smale gatene og utallige butikkene i alle varianter og størrelser, og arbeidere som kom forbi med så store pakker, at man ikke kunne forstå hvordan de klarte å skubbe dem fremover på primitive 'trillebårene', svette blir de, men pakkene, de kommer frem. Det var tvunnet ca 24 armbånd på en ledning som hang ned på trappen hvor jeg satt, fullstendig nedstøvet, men jeg tenkte at de kanskje solgte armbånd i etasjen over.......så jeg spurte selgeren nedenfor og det stemte akkurat, så veien ble ganske kort etter den deilige nisten til neste lange stopp, og bildet over viser litt av butikken og en av brødrene som driver den sammen med hans kone. Mannen på bildet ringte sin kone og sa det ville være bra hvis hun kunne komme ned ettersom jeg hadde kommet, så kunne hun hjelpe meg. de var alle veldig hyggelige. Men det beste av alt på disse markedene er at en slipper å krangle om prisen en skal betale for varene en vil kjøpe, altså pruting som er så vel kjent i India. Her kunne jeg sitte på en stol i ro og mak, men de serverte meg med alt det butikken hadde å by på av varer, en etter en boks ble åpnet, og det ene smykket, flottere enn det andre kom frem fra de veldig simple boksene. Jeg valgte ut de produktene jeg ville ha, spurte om matrialet, fikk servert cola, te og mat ble bestilt til meg mens jeg var der i ca 5 timer tilsammen minst....
Å kalkulere varene er en veldig viktig del av shoppingen her nede, Både kjøper og selger kalkulerer minst et par ganger før de er sikker på at alt er gjort riktig. Alle varene blir nummerert, og pakket godt i en pappeske, kjøper betaler og tar med varene, eller noen ganger gjør de som meg, betaler litt, lar pakken stå i butikken og kommer og hente den senere.....klokka 18:00 var jeg nesten ferig i butikk nr 2 men manglet enda å kjøpe øredobber.....så jeg betalt litt i forskuddbetaling mens vi holdt på med å kalkulere og nummerere varene jeg hadde valgt ut, sprang ut for å finne en god butikk. Fant meg en liten, smal sidegate som jeg gikk inn i og passerte en 20talls butikker før jeg valgte meg ut en.
Nå hadde jeg desverre ikke så god tid lenger siden markedet stenger 19:30, så nå var det bare å bestemme seg fort hvilke varer jeg ville ha. De fleste av varene ligger i gjennomsiktige poser, som igjen ligger i lukkede esker i hyllene i butikken. En slik butikk består kun av hyller, esker og varer. Så jeg hadde to gutter som pakket opp for livet et og et sett med øredobber, ga meg prisen på dem jeg var interesert i, og så valge jeg hvor mange jeg ønsket. Vi ble ferdige på rett under 2 timer, og jeg rakk likevel å drikke en cola og en kopp te som igjen ble servert.

Denne butikke er drevet av 2 gutter som er fettere, på 22 og 25 år. Her ser dere den yngste som var utrolig kjapp i hoderegning.
This was the BOSS, eldstegutten som også var den som reiste til Kina hver mnd for å handle inn en kontainer med smykker. Ja, da, jeg sa, KINA, for mesteparten av øredobbene i denne butikken er impotert fra Kina, morsom....og så kommer jeg fra Bente's lille India og kjøper varer til butikken min som faktisk er impotert fra Kina.......................

Nå kjenner jeg at øynene min begynner å bli trette. Klokka erover 2 på natta og jeg sitter enda her på marmorgolvet i leiligheten til Abuan og sengmei og tenker over dagens handel. Anyway, etter endelig ha kommet meg hjem fra markedet så var jeg på beøk hos noen gamle venner hvor jeg ble servert deilig kylling, chinese style. Så bar det hjem, og hadde så en koselig prat med Sengmei, sjekket epost osv osv. Dagen i morgen blir også spennende, da skal jeg kjøpe klær troligvis, etter å ha itt de siste ordrene for bildelamineringene på fotostudioet
Meg, og Prisila, etter min lange dag i dag på markede. Det var det beste og eneste bildet jeg fikk tatt av meg idag.









søndag 26. september 2010

Kirketid

Så var det søndag og tid til å dra til kirken . Jeg ble invitert til å tale i en hindispråklig menighet som ikke var så langt fra hvor jeg bor. det kunne jeg jo ikke si nei til......Så det var en kjempeherlig menighet, og møtet varte bare litt over TRE timer!!! Men det var ikke fordi jeg hadde for lang preken altså....
Noen av forsangerene. Har tatt litt video på min iphone, men glemte ledningene til å overføre det til dataen hjemme i Norge, så du får nøye deg med noen bilder fra møtet. Det var virkelig herlig lovsang
Inderne vet å bruke tiden til å slappe av ved enhver mulighet
Etter møtet ble jeg med pastoren hjem sammen med to jenter fra Sverige som er her for tre mnd for å spise middag. Herlig mat og herlig felleskap.....men tiden går så fort og jeg må ut å shoppe igjen. Desverre var mange markeder stengt i dag, så det eneste jeg fikk kjøpt var en kartong med røkelse. Deretter kjørte jeg hjem i en autorikshaw. Fikk også tid i kveld til å gå til fotostudiet og bestille bildelammineringer og bestille togbillett til Lucknow for å besøke en venninne som er rektor for en skole med over 2000 elever.
Nå er klokka faktisk over 24:00 og jeg må prøve å forbedre mine sovevaner med 5 timer til i hvert fall 7. Vet faktisk ikke helt om jeg vil gå til smykke markedet eller klesmarkedet. Vi får ta det i morgen. Klem fra meg






lørdag 25. september 2010

Dag 2 i Delhi part 1

Dagen startet med at jeg våknet av at det ringte på døren. Jeg bråvåknet og husket av eieren av boktrykkeriet skulle komme å vise meg et eksempel på brosjyren som jeg og noen andre spennende damer skal få trykket opp her i delhi. Opp med meg, vann i hodet, og på med GOD MORGEN smilet!



Her sitter Roy Philip og studerer brosjyren



Etter frokost med ristet, hvitt brød med smeltet ridderost og kokt egg, så var jeg og Abuan klar for første market. Han ville vise meg et bra sted for hånlagde papir. Det viste seg å være samme sted som jeg handlet i for 2 år siden. artig!


Dette er et av mine favoritt handlesteder i Delhi. Noen som har lyst til å være med på tur til India sammen med meg? Så flott

Ja da, ja da, ja da!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Upps, dette bildet ble visst litt lite


Til slutt, litt eksempler på gavepapir. Er de f